Om døgnrytme og døgnrytmeforstyrrelser

Døgnrytmen blir ofte kalt for din indre klokke. Det er flere komponenter som gjør at din indre klokke fungerer som den skal. De fysiologiske mekanismene styrer ulike rytmiske repetisjoner av fysiologiske og biokjemiske fenomener i både mennesker, planter og dyr. Mekanismene styrer også atferdsmessige funksjoner, noe som du sikkert har merket når du har fått for mye eller for lite søvn. Det å være kjent med sin egen døgnrytme kan gjøre hverdagen mye enklere for deg og de rundt deg. Det tar tid å bli kjent med sin egen døgnrytme, og den kan også endre seg i løpet av livet, noe som gjør det ekstra vanskelig.

Heldigvis finnes det mye forskning på døgnrytme, og forskere er fortsatt opptatt av å finne ut hvordan å optimalisere sin egen døgnrytme. Det å være i takt med sin egen og naturens døgnrytme har alltid vært viktig for mennesker, slik at de kan overleve. Det er ikke bare mennesker som har døgnrytme, men også planter og dyr. Det er slik de holder styr på sesongene. Noen planter vil bare vokse i noen årstider, mens andre kan vokse året rundt. Dyrene endrer ofte farge på pels avhengig av når på året det er. Mennesker blir også meget påvirket av sesonger når det kommer til døgnrytme.

Kroppens egen døgnrytme

Det er lite vi mennesker kan gjøre med vår egen døgnrytme, vi må lære oss å tilpasse den. Det som er ganske spesielt er det faktum at de aller fleste mennesker har en døgnrytme som er litt lenger enn 24 timer, noe som gjør alle dager forskjellige. Det er også hovedforskjellen mellom A-mennesker og B-mennesker. Når det har blitt gjort forsøk i laboratorier, viser undersøkelsene at A-mennesker lever mye nærmere en 24-timers døgnrytme, mens B-mennesker lever på et døgn som er nærmere 25 timer. Søvnen utgjør mye av denne forskjellen, noe som betyr at B-mennesker bruker lengre tid på søvn.

Hvordan døgnrytmen fungerer er ganske lik fra person til person, uavhengig om de er A-mennesker eller B-mennesker. Det er søvnrytmen som har ulike faktorer. Ofte er disse basert på vaner og atferd, men noe som også har veldig mye å si er hvor mange timer du sov natten før. Deretter kommer døgnrytmen som en faktor. Forskere har funnet ut at det er mye lettere å se på hva slags døgnrytme mennesker har når de ser på når de står opp. istedenfor når de legger seg. De fleste mennesker vil våkne rundt samme tid nesten uansett når de legger seg (selv om mange legger seg til å sove igjen etter oppvåkning).

Døgnrytmeforstyrrelse

Det er mange faktorer som også kan spille inn på at du får en døgnrytmeforstyrrelse. Det kan blant annet være at du har vært ute og reist og har jetlag. Da kan du eventuelt bruke melatonin-medisin for å fremkalle søvn. Hvis du har en jevn døgnrytmeforstyrrelse kan det ta lang tid å komme tilbake til normalen. Ofte må du oppsøke lege for å finne ut hva som er i ubalanse i kroppen. Dette kan enten være fysisk eller mentalt, eller begge deler. Ofte kan legen komme med gode tips og triks til hvordan du skal få tilbake din optimale døgnrytme.

Det er mange ting som kan gjøre at døgnrytmen endres. Det kan være at melatonin-nivået i blodet er for lavt. Det kan også være grunnet jobb. Hvis du jobber natt over en lengre periode vil du merke en ubalanse i kroppen når du plutselig må være oppe en dag. Det er veldig individuelt hvordan en fikser en døgnrytmeforstyrrelser, men det som er sikkert er at livskvaliteten er høyest når du lever synkronisert med døgnrytmen din. Det er ikke alltid det er mulig, men det er absolutt noe du burde prøve å få til. Husk at søvn er like viktig som vann og mat!