Hva er søvnapné?

Symptomene på søvnapné er mange: korte pustestopp på ca. 10 sekunder mens du sover, samt snorking og urolig søvn. Dette fører igjen til unormal tretthet, konsentrasjonsvansker, hodepine, høyt blodtrykk, og i verste fall hjerteproblemer. Dette kan medføre en risiko for eksempel i trafikken. Det finnes to ulike former for søvnapné: sentral søvnapné og obstruktiv søvnapné (OSA). Behandlingen for de to er ganske lik. I følge sovnapne.no har så mange som 20-40% av befolkningen søvnapné, men de aller fleste vet ikke at de har sykdommen. Sykdommen kan til en viss grad forebygges, siden den ofte er et resultat av overvekt.

De to formene for sykdommen er obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné. Symptomene på OSA er at musklene i de øvre luftveiene slapper for mye av under søvnen. Det blir for trangt i luftveiene (svelget og strupehodet), som gjør at du snorker og av og til slutter å puste. Denne er den vanligste formen for apné, og gjør at du våkner flere ganger i løpet av natten for å trekke pusten. Den andre typen, sentral søvnapné, skjer når signalene mellom hjernens ånderettssentrum og musklene rundt luftveiene svikter. Denne formen for apné forekommer oftest blant eldre og slagpasienter, og hos personer med hjerneskader.

Utredning og behandling

Har du mistanke om at du eller partneren din har søvnapné, kan du be om en søvnutredning. Da får du med deg et søvnregistreringsapparat, en boks med forskjellige ledninger som du får satt på ved klinikken du går til, som du sover med én natt. Den registrerer pusten og oksygenmetningen i blodet om natten. En fysiolog analyserer søvnregistreringen dagen etter. Av og til kan det være nødvendig med polysomnografi, som gir en fullverdig søvnregistrering. Den festes til hodet og beina med forskjellige ledninger for å registrere benbevegelser og urolig søvn. Aleris har offentlig avtale på søvnutredning. Les mer på aleris.no

Det finnes ulike behandlingsmetoder for søvnapné. Livsstilsendring og vektnedgang kan være til hjelp for noen, mens andre må ty til kirurgi og hjelpemidler. Andre hjelpemidler er CPAP, eller søvnapnéskinne. En søvnapnéskinne er en plastskinne som er tilpasset tenner i under- og overkjeve. Denne tilpasses av tannleger med kompetanse innen søvnmedisin. Den hindrer at underkjeven og tungen blir skjøvet bakover i svelget. Denne behandlingsmetoden har gitt gode resultater, og er effektiv også mot snorking. Det forutsetter at du bruker skinnen hver natt. For å kontrollere at søvnapnéskinnen fungerer, bør du ta en ny søvnregistreringsundersøkelse der du sover med skinnen plassert i munnen.

Behandling av mer alvorlig søvnapné

En CPAP-pustemaskin blir brukt av de med moderat og alvorlig søvnapné. Det er en liten pustemaskin som sender luft gjennom en slange, som er festet til en maske. Masken dekker over både nese og munn. Denne maskinen holder luftveiene åpne gjennom natten. CPAP-maskinen har god dokumentert effekt, og skal forbedre både søvn og livskvalitet. Du får god opplæring i hvordan du skal bruke maskinen av helsepersonell på søvnsenteret eller sykehuset. Den må tilpasses før du bruker den hjemme et visst antall netter. Deretter ny kontroll for å eventuelt justere utstyret. Denne type behandlingsform varer livet ut, og skal brukes minst 5-6 timer hver natt.

Søvnapné er mulig å forebygge, slik som alle andre livsstilsykdommer. Er du overvektig, kan du forsøke å gå ned i vekt. Det vil være lurt å kutte ut tobakk, sovemedisiner og alkohol for å se om det kan hjelpe, siden dette er faktorer som kan forverre sykdommen. Prøv tiltak som forhindrer at du sover på ryggen, siden det gir økt risiko for apné og snorking. For noen kan kirurgi være løsningen. Det kan være skjevheter i nese, polypper og anatomiske avvik i kjeve og luftveier, som kan korrigeres med en operasjon. Dette er det kun et fåtall som behøver å gjøre.